Fôr/Fôring

Prognoseprøver av ferskt stående gras

– et verktøy for bedre grovfôr til melkekyr

Innovasjonsprosjektet UREIST arbeider med å optimalisere fôringen av melkekyr, med mål om å bruke mest mulig grovfôr i kombinasjon med kraftfôr som inneholder færre importerte råvarer. Riktig slåttetidspunkt og presis gjødsling er sentrale faktorer for å produsere grovfôr med ønsket kvalitet. Prognoseprøver av ferskt, stående gras før slått er et viktig verktøy i dette arbeidet.

Stine Gregersen Vhile

Senior Spesialrådgiver, Forskning og Fag i Norsk melkeråvare, TINE SA

stine.vhile@tine.no

Ellen Hassel

Spesialrådgiver Forskning og Fag i Norsk melkeråvare, TINE SA

ellen.hassel@tine.no

Tilmann Hettasch

Spesialrådgiver Forskning og Fag i Norsk melkeråvare, TINE SA

tilmann.hettasch@tine.no

Erik Brodshaug

Spesialrådgiver Forskning og Fag i Norsk melkeråvare, TINE SA

erik.brodshaug@tine.no

Petter Klette

Spesialrådgiver Forskning og Fag i Norsk melkeråvare, TINE SA

petter.klette@tine.no

Fôr/Fôring

Grasprøver tas fra tre representative steder per skifte og kuttes ved normal stubbehøgde. Graset klippes opp, puttes i olabeger og sendes med melkebilen. På bildet er prosjektmedarbeider Tilmann Hettasch i aksjon.

Foto: Stine Vhile

Melkekyr har et høyt behov for energi og protein. Gras som høstes på et tidlig utviklingsstadium og som gjødsles optimalt, har et høyere innhold av energi og protein. I tillegg kan kua ete mer av et slikt grovfôr enn av grovfôr som høstes på et seinere utviklingsstadium. Dette skyldes at et tidlig høstet grovfôr, enkelt forklart, passerer raskere gjennom fordøyelsessystemet, slik at det blir plass til mer fôr i vomma. Energi- og proteinrikt grovfôr er gunstig i rasjonen til melkekyr fordi dyra kan dekke en større del av energi- og proteinbehovet sitt gjennom grovfôret. Behovet for kraftfôr reduseres, samtidig som det blir mulig å basere kraftfôret i større grad på norske kornråvarer og redusere bruken av importerte råvarer. Dette er viktig for å utnytte norske fôrressurser best mulig.

Hva er prognoseprøver av ferskt stående gras?

Prognoseprøver tas i perioden før slått og bør gjennomføres fra et par uker før forventet høstetidspunkt og fram til høsting. Prøvene sendes enkelt med melkebilen og analyseres raskt for tørrstoff og råprotein ved TINEs grovfôrlaboratorium i Molde. Resultatene gjøres tilgjengelige for melkeprodusenten i Eana Skifte.

Analysene utføres ved hjelp av våt-NIRS (nær-infrarød spektroskopi), en indirekte analysemetode for ferske prøver. Metoden sparer både tid og kostnader fordi prøvene ikke trenger å tørkes før analyse.

Prognoseprøver, kombinert med estimert varmesum i Eana Skifte, kunnskap om engas utvikling og forventet avlingsnivå, gir et godt beslutningsgrunnlag for å oppnå ønsket fôrkvalitet og avlingsmengde. Prøvene gir samtidig verdifull informasjon om effekten av årets gjødsling, som kan brukes til å optimalisere driftsopplegget i framtidige sesonger. Fôranalyser sendt til NorFor FAS viser at råproteininnholdet i førsteslåtten ofte er noe lavere enn i de senere slåttene. Prognoseprøver kan derfor brukes til å teste litt ulik gjødselstyrke på egne felt, og vurdere om dette kan bidra til jevnere fôrkvalitet gjennom sesongen.

Tabell 1: Analyseresultater av førsteslått ved Senter for husdyrforsøk. Fôret skal brukes i forsøk i prosjektet UREIST.
	% Råprotein per kg TS	OMD %
Snitt prognoseprøver fra skifter tatt ved slått (våt NIRS- rask metode)	18,3	N/A
Samleprøve plansilo ved pakking- kjemisk analyse (Kjeldahl-N, tørkede prøver)	17,8	N/A
Samleprøve plansilo ved pakking- tørr NIRS (tørkede prøver)	18,0	80,4

Prognosehøsting av gras til forsøk i UREIST-prosjektet

Ved bruk av Yaras avlingsmålingslinjal kan forventet avling estimeres- det er viktig å ha nok fôr!

Foto: Ellen Hassel

Ferskt gras som er klippet opp og blandet sendes gjennom våt-NIRS instrumentet for analyse.

Andre pinsedag (mandag 25. mai) ble graset som skal brukes i fôringsforsøket i prosjektet høstet. Fôringsforsøket skal gjennomføres ved NMBUs Senter for Husdyrforsøk (SHF). Målet var å produsere et «17-78- grovfôr», altså et grovfôr med 17 % råprotein per kg tørrstoff og 78 % fordøyelighet av organisk materiale (OMD).

Utviklingen i graset ble fulgt fra to uker før slått og fram til høsting ved hjelp av prognoseprøver tatt på tre steder per skifte. For å vurdere riktig slåttetidspunkt ble prognoseprøvene kombinert med estimert varmesum i Eana Skifte, vurderinger av utviklingen i enga og estimater for avlingsmengde.

Rett etter graset at var lagt i plansilo, ble det tatt prøver som ble sendt til analyse (tørr- NIRS og kjemisk analyse). En oppsummering av resultatene er vist i tabell 1. Proteininnholdet i graset vil reduseres noe gjennom ensileringsprosessen.

Oppsummering

TINE har utviklet en analysemetode og en logistikk for prognoseprøver av ferskt, stående gras. Dette er et nyttig verktøy for å fastsette riktig slåttetidspunkt og dermed oppnå ønsket grovfôrkvalitet. Resultatene kan også brukes til å optimalisere gjødslingsstrategien for kommende slåtter og framtidige sesonger. Metoden er rask, rimelig og enkel å bruke. Sammen med estimert varmesum, oppfølging av utviklingen i enga og estimater for avlingsmengde gir prognoseprøvene et godt grunnlag for å oppnå både ønsket fôrkvalitet og avlingsmengde. Dette er et viktig bidrag til økt utnyttelse av norske fôr ressurser i melkeproduksjonen.

TINE leder innovasjonsprosjektet UREIST i samarbeid med kraftfôrleverandøren Norgesfôr, landbruksteknologiselskapet Mimiro og forskningspartnerne NMBU og Nofima.

UREIST har fått tildelt offentlig midler gjennom Forsknings midlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). (Innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPN).